Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Av og til tenker jeg at det er slik mann og kvinne bør ha det sammen: møtes i hyggelige former noen ganger i året, men la hverdagen gifte seg med ensomheten.
Reddet av gongongen. Men sånn, har du forsøkt å innbille deg under all sorgen, sånn er det med livet og døden. Faser tar slutt før de er ferdige. Intet er så galt at det ikke er godt for noe.
I går kveld, etter at ungene hadde lagt seg og før vi selv gikk til sengs, så Klas og jeg dessuten på to episoder av Twin Peaks som vi hadde tatt opp. Hvis man vil vekke skyggene i seg selv, finnes det knapt noen bedre metode.
Jeg er glad for at ingen leser tankene mine. Det er ille nok at jeg selv er belemret med dem.
Jeg hadde ikke fått inntrykk av at noen ville komme til å savne meg. Det kunne jeg godt forstå. Medlidenheten har sine grenser, det er ikke lett å trykke en havarist til sitt bryst.
Antagelig tror folk at en av oss, Lotta eller jeg, er kjæresten hans, og for å hjelpe dem litt på vei har jeg lagt hånden på låret hans og sittet veldig tett inntil ham i de siste drikkepausene. Det er sprøtt hvor mye mot det finnes i cider, hvitvin og øl.
Den ene konflikten fører til den andre; husstellæreren Elvira Kristell hører jo til de tynnhudedes sørgelige skare; det er nok at noen kommer til å bruke den innarbeidede betegnelsen "bollesløyden" om faget hennes så hun hører det, for at hun skal miste fatningen og selvfølelsen.
An only life can take so long to climb
Clear of its wrong beginnings ...
The sure extinction that we travel to
And shall be lost in always ...
And so it stays just in the edge of vision,
A small unfocused blur, a standing chill
That slows each impulse down to indecision.
Most things will never happen; this one will ...
Innerst inne vet jeg hvorfor jeg endte med matematikken og fysikken.
Jeg liker ikke ubesvarte spørsmål. Hvis det finnes et problem, finnes det også en løsning. En korrekt oppstilt ligning har alltid et svar, det gjelder bare å løse ligningen.
(...) en av mine yndlingsforfattere i ungdommen, Werner Klimke d.y., skriver et sted at den som lever i forventning, lever i den saligste av alle tilstander, og man trenger ikke være tenåring for å skjønne hva han mener. Å se frem til noe, uansett hvor uklart og uspesifisert det er, er naturligvis selve motsetningen, antitesen, til å sørge; det behøver ikke dreie seg om forelskelse, men jo mer jeg våger å gi slipp, desto tydeligere ser jeg at det ikke finnes noe annet ord som stemmer med min nåværende penible tilstand. Forelskelse. Mann lengter rett og slett etter kvinne, og i optimistiske øyeblikk innbiller jeg meg at kvinne også lengter etter mann.