Bokelskere.no

Der danskene er fornøyd med mail, downloade og USB-stik, sier man her i Norge: e-post, laste ned og - søtest av alt - minnepinne. Fiksefest på norsk betyr ikke et selskap for narkomane, men et sted man kan få tips til å reparere tingene sine. Nydelig.

Holberg engasjerte seg sterkt i og var motstander av den «språkrensningsbevegelsen» som foregikk i Danmark rundt 1740, men mente samtidig at «man kand exprimere seg udi de fleste Materier uden at forskrive sig Gloser udefra». Han latterliggjorde både Jean de France som en affektert narr og Erasmus Montanus som en overlegen ditto. Og han gjorde narr av puristene, som insisterte på å si verdensvisdom for å unngå det greske ordet filosofi. Holberg likte dermed alle de fremmedordene som var naturlige for ham selv, og anså alle de andre for overflødige eller affekterte.

Vi er ikke lenger så avhengige av andre mennesker som man fremdeles er i store deler av verden ellers. Og derfor risikerer man å få følelsen av at alt handler om en selv. Og hvis noen drister seg til å stille spørsmål eller utfordre ens omnipotens, kan man bare slette dem.

Teknologisk sett er Norge moderne. Selvfølgelig. Men modernitet oppfattes ofte - feilaktig - som et fremskritt i kunnskap, rikdom og makt over naturen. Man glemmer at modernitet først og fremst er tapserfaring. Tap av tradisjon, tap av fortid. Det tapet har ikke unge Norge lidd.
Norge - som gladelig trekker i folkedrakt ved den minste feststemning, alltid i ferd med å bygge opp nasjonen og hvert år feire sin egen uavhengighet.

På Schæffergården møter jeg filosofen Trond Berg Eriksen - bøkene hans « Tidens historie» og «Nietzsche og det moderne» blir oversatt til persisk - og spør ham om Norge er moderne.
«Nja, snarere postmoderne», sier han og tilføyer med Claude Levi-Strauss: « Norge har, på samme måte som Brasil, gått direkte fra villmarken til dekadensen - og hoppet over sivilisasjonen».

Sett utenfra blomstrer norsk kultur verden over. Norske forfattere og filmer har kommet ut for «Rupert Sheldrake-effekten», som er en molekylær form for smitte - det vil si at når det oppstår en eller to som er gode til noe, så kommer det flere, akkurat som danske bassister, vannkopper og røde hunder.