Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Er det fordi du igjen og igjen
blir fylt av håp,
hjerte,
at jeg alltid tenner et lys
i den oransje skumringen?
Var det i går,
var det for tusen år siden
at vi skiltes?
Ennå kan jeg føle hånden din
på skulderen.
Jeg bærer på det altoppslukende
bedraget
at du er her med meg
mens jeg vandrer over markene
under månen.
Søt, sørgmodig
som elskov fylt av
lengselssukk,
gradvis, ut av treets villniss
trenger månen fram.