Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Men er det bare du som snakker med Gud, eller lar du ham også komme til orde av og til?
Og hvorfor....hvorfor skulle man snakke bort døden? Hvorfor innbille seg at det gikk an å lege fortvilelsen med små, tøvete plaster av samtaler? Med te? Hvorfor i det hele tatt forsøke? Muntre seg opp ved å snakke om noe annet....hvorfor i helvete skulle man tenke på noe annet?
En del stumme sekunder gled forbi på sin vei mot evigheten...
Det finnes bare en virkelig god metode for å måle kvaliteten på et samfunn. Hvordan vi tar vare på våre barn.
Sannheten er et kompromiss mellom to mennesker som ikke vil krangle.
Jeg klager ikke, jeg er bare trett i det som en gang var sjelen.
Har man vokst opp i skyggen av den gullgutten, kan det være på tide å flytte ut i solskinnet.
Alle mennesker har en stor plan og en liten plan. Den store dreier seg om hvordan man har tenkt å ta seg frem gjennom livet, den lille om hvordan man skal ta seg frem gjennom dagen.
Marianne nikket og drakk litt mer vann. "Livet og døden er søsken," sa hun. "Hva er det det heter ... siamesiske tvillinger, faktisk. Er vi redd for det ene, blir vi også redd for det andre. Skjønner du hva jeg mener?"
And so it stays just on the edge of vision / A small, unfocused blur, A standing chill / That slows each impulse down to indecesion / Most things may never happen: this one will. (Om døden. Fra diktet "Aubade" av Philip Larkin.)