Bokelskere.no

Lykke er ingen beskyttelse, og den er slett ingen plikt. Friheten til å være lykkelig begrenser menneskelig frihet med mindre man også er fri til ikke å være lykkelig. Men begge frihetene kan gjøres til en vane, og bare du vet hvilken av dem du har valgt.

Samme hvor fantastisk du er, samme hvor mye kjærlighet du har å gi, samme hvor moden, klok, vellykket, smart eller ansvarsfull du enn måtte være, befinner du deg som steforelder alltid i den strukturelle faresonen for å bli hatet og foraktet. Det er fint lite du kan gjøre med det, annet enn å holde motet oppe og forsøke å plante små spirer av sunn fornuft og god stemning i den drittstormen av negativitet som kanskje kommer din vei. Man må heller ikke forvente seg rare støtten fra kulturen: Foreldre er per definisjon ufeilbarlige, mens steforeldre er inntrengere, egoister, snyltere, giftspredere og barnemishandlere.

Jeg synes det er uimotståelig fascinerende når folk er følelsesmessig engasjert i sin egen smakløse stil fremfor bare å være uvitende om den (en beskrivelse som muligens gjelder oss alle; det aner meg at faren øker med alderen).

Etter å ha eksperimentert med å gjøre det private offentlig et helt liv, kjenner jeg hvordan jeg for hver dag som går, føler meg stadig mer fremmed overfor sosiale medier, den aller frodigste arenaen for samme type aktivitet. Spontane og uredigerte digitale selvutleveringer er ett av mine største mareritt. Jeg er temmelig sikker på at jeg er en altfor svak sjel til å motstå fristelsene og presset som følger med å kaste seg ut på Facebook-arenaen, og ditto overrasket over at så mange - eller alle andre, virker det som - takler det så lett.

... Sjekk hovedoppslaget i New York Times Book Review på morsdagen 2012, som begynte slik: "Ikke noe tema byr på større muligheter for å skrive dårlig enn moderskapet. (....) I rettferdighets navn er det vanskelig å skrive godt om barn. Vet du hvorfor? Fordi de ikke er spesielt interessante. Det som er interessant, er hvorfor vi, til tross for den lammende kjedsomheten som utgjør nittifem prosent av oppdragerjobben, fortsetter å lage barn," Med tanke på at nesten samtlige samfunn på jorden fremmer tanken om at det å få barn er nøkkelen - kanskje den eneste nøkkelen - til et meningsfylt liv (der alt annet er en trøstepremie) - og med tanke på at de fleste samfunn også har pønsket ut alle mulige former for subtile og frastøtende måter å straffe kvinner som velger ikke å formere seg - hvordan skulle denne siste påstanden egentlig fenge?)

Vil dere ha rett eller vil dere ha kommunikasjon? spør parterapeuter overalt.

Aldri har jeg vært mer tilhenger av selvbestemt abort enn da jeg var gravid. Og aldri i hele mitt liv har jeg forstått så fullstendig, og vært mer begeistret for, det livet som begynner ved befruktningen.

Man vet så mye om folk fra det øyeblikket de åpner munnen. Man forstår kanskje straks at man helst vil stenge dem ute. Det er noe av det avskrekkende ved å snakke. ved å skrive. Det finnes ingen steder å gjemme seg.