Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Hun er den stien vi går ned for å miste oss selv, tenker jeg nå.
Hun setter seg og ser mot meg her jeg står og blomstrer i kelnerdrakten. Eller blomstrer og blomstrer, jeg står stille, jeg står her år etter år og blir eldre, mer som mose.
Nesten umerkelig nikker hun hodet bakover. Hva heter et nikk som går bakover?
Kaffe og bilisme har på en litt uopplagt måte samme proporsjoner … Uansett hvilke ringvirkninger kaffeproduksjon og bilisme har, er det vanskelig å forestille seg tilværelsen vår uten disse to, gjerne i kombinasjon, helst om morgenen
Hun ser ut som en utskeielse forkledd som askese.
Så er det igang igjen på bord 13. Sellers ber meg komme nærmere. Jeg halvt kneler for å høre hva han sier. I surfingen er det noe som heter tuck knee. Man knikser inn kneet sidelengs for å få et lavere tyngdepunkt. I skateboardsporten og snowboardsporten figurerer også dette begrepet. Jeg har tuck knee nå. Jeg legger bandasjen på korsryggen. For å si det slik: Det er noe annet å ha 'tuck knee inne på The Hills enn på en bølge i Stillehavet eller langsetter en betonggrøft i Santa Monica. Inne på The Hills betyr tuck knee* keitethet, ikke stil. Underkastelse. Lydhørhet.
Hun ser produktiv ut. Der sitter hun og svelger sin kvadruple espresso bare kort tid etter hun deltok på bakkanalet rundt Sellers' bord. Ja, jeg kaller det også bakkanal, selv om det strengt tatt ikke var en "overdådig feiring av vindruen". Sellers' bakkanal var mer som en feiring av lokingen, kan det virke som. En feiring av pågående, vedvarende somling, sosing, med seigpinende uvirksomhet som konsekvens. Lok. En fråtsing i inaktivitet og udugelig fremferd. Hvordan kan Barnedamen være så frempå etter å ha deltatt i dette hele natten?
Jeg henter kaffene hun setter på disken, og bærer dem bort til bestillerne. Heter det en bestiller? Gjesten. Kunden. Den som etterspør noe kaffebasert som skal følges av bakverk. Jeg lar meg ikke lure, jeg vil ikke snakke om i går. Jeg har nok å tenke på, jeg trenger ikke å stå og snadre med Barsjefen, og det som verre er, Edgar og Barnedamen. Jeg løper i skytteltrafikk med kaffer i hendene. Kaffe-er. Kaffekopper. Så lenge Barsjefen setter en kaffe eller to kaffe-er på disken, får hun ikke noen samtale om gårsdagen ut av meg.
Et cafébord er på mange måter det motsatte av en skolepult. Eller? Det er blitt sagt at cafébordet har vært det viktigste stedet for såkalt bohemianist research opp igjennom europeisk kulturhistorie, selve plassen for et selvbestemt, autonomt studium i hvor og hvordan "det virkelige livet" leves, eller hvordan livet "virkelig leves". Ved cafébordet har research friendships oppstått og falmet.
Han sier ikke stort. Når han først snakker, er det stritt og skarpt. Som den gangen han mumlet at i Hovmesteren utkjempes en borgerkrig mellom alkohol og homoseksualitet.