Bokelskere.no

«Men hvordan kan noen eie vann?»
«Hva mener du?»
«Hvordan kan man eie noe som renner sin vei?»

Men den har ikke vært stille, for is er aldri stille, den har sin egen lyd, den knaker. Isens knaking er en av verdens eldste lyder, og den skremmer meg, har alltid skremt meg, det er lyden av noe som går i stykker. Og lyden av stein på is, stein som kastes mot et isdekt vann, en lyd ulikt alt annet, steinen som ikke klarer å trenge gjennom isen, men gir gjenlyd likevel, en kort tone, fra vannet der nede, minner om hvordan alt er fanget under den, hvor fast alt sitter.

Lou tviholdt i meg mens vi gikk fra Røde Kors til Hall 4. Den klissete, lille hånda slapp meg ikke. Hadde ikke sluppet siden vi dro hjemmefra, kjentes det som. Hun protesterte aldri på noe, gjorde alt jeg sa, og slapp ikke.
Å være aleine med en unge er som å være halvannet menneske. Helt annerledes enn å være aleine med en kjæreste. En kjæreste er like stor som deg, i hvert fall nesten. Hun kan passe på å stille sulten selv. Få nok å drikke. Skifte undertøy. Hun kan holde deg, holde deg fast sånn at hun holder deg oppe. Hun kan ta halve vekta. Sammen med en unge er det alltid du som holder.

Det finnes mennesker som lever hele livet med lys i øynene, de beveger seg rolig, går trygt gjennom verden, evner å glede seg over en god middagsrett, en kveld i godt selskap, en skogstur med mennesker de bryr seg om, samler på slike opplevelser, bærer dem i seg og vender tilbake til dem når livet butter, holder fast i dem, bruker dem, varmer seg på dem. Jeg tror denne evnen må være medfødt, genetisk, som talent for tall eller ord.

Under (den engelske) kanalen går en tunnel, det er ubegripelig, hver eneste time passerer hundrevis av mennesker i tog under meg, med millioner av liter med vann over hodet. At de tør, de som hver dag setter seg på et tog og med vitende og vilje lar seg lede ned under havbunnen, et mer innesperret, nedgravd sted kan man vel ikke være.

"Men hvordan kan noen eie vann?"
- "Hva mener du?"
- "Hvordan kan man eie noe som renner sin vei?"

Den som ikke velger side er jævlig ensom.

Hva snakker man om i en flyktningleir? Hvordan småprater man når livet har gått til helvete?

Hva drømmer man når man er lita jente og ikke veit hvordan livet vil bli ?

Jeg kan kanskje slå av en prat med henne nå; underlig uttrykk, "slå av", som om praten egentlig er noe man skal ende så fort som mulig...