Bokelskere.no

Ingrid var svett og støl, men gikk fortsatt lett, reisen hadde fått et eget driv, den var blitt et eget selvstendig vesen, hun var på jakt etter kjærligheten, og stadig lykkelig uvitende om at sannheten er fredens første offer.

Det blir ikke regn hver gang himmelen er mørk

Ingrid kunne slå fast-enda en gang- at reisen ikke bare hadde kommet i gang på grunn av henne (hennar dotter), den kunne heller ikke la seg gjennomføre uten henne, uten en unge å slepe på, den mest gudommelige av alle byrder.

Jernbanen er bygget på politisk heksekunst og ukuelig vilje, på planmessig nasjonalt begjær, på
overmot og terror, den har krevd uhorvelige pengesummer og et umenneskelig slit gjennom fred og krig og fred igjen.

Men så er jo likevel trassen der, Ingrids trass fra havet, mot alle disse menneskene som vil henne så vel,eller seg selv vel, det er ikke godt å si, trassen er et hardt, lite sinne i en ullen tanke, det spørs bare om det er nok.

Ingrid Marie Barrøy var framme ved målet, og det var akkurat så ille som hun ikke hadde våget å tro.