Bokelskere.no

Mellom Melker og Tjorven hadde det utviklet seg et eget vennskap, slik det av og til kan oppstå mellom et barn og et voksent menneske, et vennskap mellom to jevnbyrdige som er helt oppriktige mot hverandre og har samme rett til å si hva de mener. Melker hadde tilstrekkelig av barn i seg, og Tjorven tilstrekkelig av noe annet, ikke akkurat voksent, men en underlig indre styrke som gjorde at de virkelig kunne omgås som jevnbyrdige eller i hvertfall nesten som jevnbyrdige. Tjorven serverte Melker bitrere sannheter en noen annen, og han, og han kunne nok fare sammen og få lyst til å gi henne en ordentlig advarsel av og til , men han skjønte snart at slikt var bortkastet på Tjorven. Hun var som hun var og sa det hun mente uten dikkedarer. Som regel var hun bare snill og hjertelig, for hun var svært glad i onkel Melker.

– Her står 'Denne dagen et liv' – det betyr at vi skal bruke akkurat denne dagen som om vi bare hadde den. Vi skal ta vare på hvert øyeblikk og kjenne at vi lever.

Gå ned til Strandvägsbrygga i Stockholm en sommermorgen og se om det ligger en liten hvit skjærgårdsbåt som heter Saltkråkan der. Finner du den, så er det den rette båten, og du kan bare gå ombord. Presis klokken ti kommer den til å ringe til avgang og bakke fra brygga, for nå skal den ut på sin vanlige ferd, den som slutter ved øyene ytterst ute mot havet.

Og Pelle som hadde trodd at hun het Tjorven og ingenting annet! Der tok han jammen feil.
"Jeg heter Karin Maria Eleonora Josefina," sa Tjorven. "Men jeg ser mer ut som Tjorven, sier mor."
Og så sendte hun Pelle et spørrende blikk.
"Og du, hva heter du?"
"Per," sa Pelle tungt. Det var typisk at hun hadde fire navnedager hun kunne få gaver på, og han bare én.