Bokelskere.no

Malin retter seg opp i ryggen og prøver å se nonchalant ut, som om dette er noe hun gjør flere ganger om dagen, hver eneste dag, samtidig som hun overhører de iltre advarslene fra Jantelovens utenrikskorrespondent.

Den gangen hadde hun ikke vært en attraktiv jobbsøker fordi hun ikke snakket fransk flytende nok, og nå er hun ikke attraktiv lenger fordi hun ikke har vært i den jobben de ikke hadde villet gi henne den gangen fordi ordene ikke strakk til. I mellomtiden hadde hun gjort sitt beste for å lære språket bedre. Det må være sånn det føles å være ei klokke, å gå rundt og rundt og aldri komme til døra. Integreringens Catch-22.

Men det er noe med denne verdenen som forsvinner, for med den forsvinner også de menneskene som ville ha forstått – helt til en har vokabular nok til å bli kjent med slike på ny.

De innfødte visste ikke hvor mange tanker som ble igjen inne i henne, fordi hun ikke hadde de ordene hun trengte. På morsmålet sier du det du vil, på fremmedspråket det du kan, har Vigdis Finnbogadottir sagt. Det er et havgap mellom kan og vil.

Når en befinner seg der ens egne stamtrær er godt plantet, har man som regel mer enn nok med egne røtter.