Bokelskere.no

Ondskapen var død som en bikkje, og hvorfor skulle det gode være mer udødelig enn det onde? Det fantes ingen grunn til å følge etter Anna-Luise, hvis det bare var inn i en intethet. Så lenge jeg var i live, kunne jeg i det minste tenke på henne. Jeg hadde to fotografier av henne og en lapp med en håndskrevet beskjed om en avtale fra tiden før vi flyttet sammen; jeg hadde stolen hun pleide å sitte i og kjøkkenet der hun klirret med tallerknene...

Hun var så ulik de sveitsiske pikene...de var søte og friske i fjeset, bare smør og fløte, og øynene var innholdsløse av en usårlig mangel på erfaring.

...hat - det er ikke så viktig. Hat er ikke smittsomt. Det sprer seg ikke. Man kan hate ett menneske og stanse med det. Men når man begynner å forakte...da ender man med å forakte hele verden.