Bokelskere.no

Det er en enkel forklaring på at religionifiserte politiske konflikter blir så uløselige. Religion er tuftet på dogmer som ikke lar seg diskutere, den spiller på sterke følelser - følelser er gjerne irrasjonelle. Videre skaper den en gruppeidentitet innad - men den er like gjerne rettet mot noen andre utad. Og sist men ikke minst: Religion læres bort til barna, den nye generasjon som en gang skal overta.

Med den allmektige og allvitende Gud på plass i universet, er også meningen med livet på plass, én gang for alle. [...] Den som ikke har noen meningsskapende gud i sitt liv, får det heller ikke lett. Men livet blir kanskje mer spennende. For han eller hun må selv skape mening med sitt liv. Ikke én gang for alle, men kontinuerlig.

Nå som jeg, for første gang i mitt voksne liv, opplevde at jeg kunne tenkte helt fritt, uten begrensende rammer, gikk hele troskonstruksjonen i oppløsning. Dogmer og læresetninger og Bibelen: alt dette ble logisk uholdbart.