Bokelskere.no

Vi blir født med ulikt utgangspunkt, og veien videre handler om å utnytte vårt eget potensial best mulig.

Det er bare på fotballkamp det er greit å skrike som voksen. Foreldre skal ikke banne foran barna sine hvis de er så uheldige å miste bollen med mel, slik at hele kjøkkenet blir belagt med et tynt, hvitt meldryss. Trekk pusten sakte, tell til ti og rydd deretter opp. Mye i hverdagen handler om å tøyle følelsene våre.
På den annen side: Hvordan ville verden vært uten følelser ? Hvis vi ikke fikk skyldfølelse ved å lyve, ikke kjente kjærlighet til barn, ektefelle, familie og venner, eller motivasjon til å kunne oppnå noe stort ? Sannheten er at vi er helt avhengige av følelser.

Vi skal være glade for at vi ikke er avhengige av å ha strøm på mobilen for å finne veien. Hjernens GPS gir oss en mulighet til å bevege oss rundt i verden ved hjelp av en medfødt retningsfølelse. Denne egenskapen er nyttig for å finne veien på nye steder, eller bare for å navigere seg frem til kjøleskapet midt på natten. Uten denne evnen ville vi gått rundt i endeløse sirkler uten å kunne avgjøre hvilken vei vi burde ta.

Når man en gang i fremtiden overvinner de tekniske utfordringene ved en hjertetransplantasjon, vil det samtidig reise seg nye etiske dilemmaer. Hvis en hjernedød får en ny hjerne, vil ikke den personen man forbinder med kroppen lenger være " seg". Personen som ligger der, ser ut som datteren din, men hvis hun har en annens hjerne - er hun da "datteren"din ?. Hun ville hatt en helt annen bevissthet, andre tanker og drømmer. Hjernen kan ikke byttes ut, uten at personen også byttes ut.

Ingen annen art har flere nerveceller i hjernebarken enn mennesket. Hjernebarken er sete for tanker, språk, personlighet og problemløsning. Hjernebarken gjør mennesker til mennesker.

Synapser, membranpotensialer og signalstoffer utgjør til sammen din personlighet. Synapser er forbindelsen mellom nervecellene. Tanker, følelser og vilje oppstår fra de kjemiske og fysiske prosessene i hjernen. Vi er biologi, men vi er ikke slaver av den. Hjernen er påvirkelig. Holdninger kan endres, vonde vaner kan vendes og temperament kan kontrollereres. Dersom en del av hjernen din sender signal til språksenteret om at den kjelen var så varm at du skal komme med ukvemsord, så kan pannelappen din komme deg til unnsetning slik at du ikke banner foran nabokona. Eller dersom du akkurat idet du skal trykke "send" på en e-post du har hamret ned i sinne, heller velger å slette den og begynne på nytt, kan du stryke deg lettet over pannen og takke barken som befinner seg bak den.

Det er hjernen som gjør at vi kan elske, men også at vi kan bli redde eller sjalu. Tankene våre er fysiske prosesser i hjernen og et resultat av at nervecellene sender signal i egne netverk. Følelsene våre likeså. Også intelligens er et resultat av hvordan hjernen vår er bygd opp og hvordan nervecellene kommuniserer med hverandre, og dette gjelder uansett om man bruker IQ som mål for intelligens, eller benytter Howard Gardners definisjon, der intelligens deles inn i ulike typer, som språklig, musikalsk, kroppslig eller sosial. Læring er også fysisk. Vi kan lære oss å søke trøst i rus eller usunn mat, men vi kan også lære oss nye språk eller finne frem på nye steder. De norske forskerne May-Britt Moser jobber videre med sin forskning på sistnevnte felt. De vet at det fortsatt er uendelig mye vi her ikke kjenner til.

Angst er naturlig frykt som har løpt løpsk. Frykt holder oss i live. Den gjør at vi holder oss unna åpne flammer eller mørke bakgater i belastede områder av byen. Det er hovedsakelig den mandelformede kjernen i tinninglappene, amygdala, som gjør at turister blir klamme i håndflatene nr de går for langt ut på kanten av Preikestolen i Lysefjorden. Hadde ikke mennesker hatt amygdala, måtte Preikestolen hatt gjerde og advarselskilt langs hele kanten. Amygdala beskytter oss.

Det er hjernen du kan skylde på når du prokrastinerer, og hjernen din du kan takke når du er effektiv og unngår prokrastinering. Det er måten signalene går mellom nervecellene i hjernen som avgjør om du klarer å holde deg til nyttårsforsettet ditt eller er en som trykker på slumreknappen om morgenen. Det betyr ikke at du er født som en slumrer. Nervecellenenettverk kan svekkes og nye dannes. Det kalles læring, og det er sånn vi endrer atferd. Det går faktisk an å tenke seg til en fysisk endring i hjernen. Det er sånn hjernen fungerer.

Gener danner grunnlaget for hjernens struktur og funksjon ved fødselen, men deretter begynner omgivelsene umiddelbart å bombardere den unge hjernen med påvirkning. Hver dag oversvømmes spedbarnets hjerne med ny informasjon gjennom sansene. Nervecellene er ansvarlige for å sende informasjonen til de delene av hjernen som er best skikket til å tolke inntrykkene. Ved fødselen har allerede genene sørget for at det mentale veikartet mellom de viktigste områdene i hjernen ligger klart. Miljøpåvirkningen spiller imidlertid en viktig rolle for at det skapes tettere, flere og mer komplekse forbindelser mellom nervecellene. Ved fødselen har hver nervecellene omtrent 2500 slike kontaktpunkter - synapser. Når vi er to-tre år gamle har hver nervecelle 15 000 synapser. Nye kontaktpunkter dannes hele tiden. Fordi de fleste nervecellekontaktene utvikles etter at vi er født, påvirkes vi av omgivelsene rundt oss. Noen av kontaktpunkter styrkes og blir varige, mens andre forsvinner igjen.
Det er lett for alle å se at hjernen til et nyfødt barn, som ikke engang klarer å feste blikket, ikke er ferdigutviklet. Bare i løpet av det første året begynner barnet å reagere på ansiktsuttrykk og toneleie ved å smile mot blide ansikter og gråte av strenge stemmer. Etterhvert lærer barnet å snakke og resonnere selv. Alt vi tenker, påvirkes av normer og regler for rett og galt i vårt eget miljø. Utsiden påvirker innsiden, og innsiden påvirker utsiden.