Bokelskere.no

Hvalen pløyer gjennom dalen, som om jeg kjører på havets bunn. Trærne er tang og tare. Skyene skumtopper på overflaten, sett undenfra. Gatelyktene er spikertynne, glødende vesener som har hoppa nedi med armene langs sida, som prosjektiler ned i vannet, og så blir de stående på bunnen et øyeblikk før de flyter opp igjen.

I bøker og på film er alltid elva så fin og man bader i den og løper langs den og lyset skinner, men her er den bare brun og forurensa og jævlig, og trærne sier ikke noe til meg, de bare står der, store og tause, som om de venter på at jeg skal si noe først.

Så kommer det en svær nøtteskrike og lander på den grønne matstrømpa og begynner å hakke i maten. En dag skal jeg begynne å samle på de blå fjærene som drysser ned på bakken og lage meg ei høvdingkrone og forsvinne inn i skogen med den

Jeg finner ikke ansiktet mitt lenger. Og jeg ser når de andre ser på meg at de ikke finner det, de heller