Bokelskere.no

Jens hadde besøkt morfar nede i Sønderby et par ganger. Han ante ikke at han hadde katter. Bare at han hadde en liten hund som fulgte ham overalt og kunne spille død på kommando. Det gikk fint helt til den dagen den ikke reiste seg opp igjen. Deretter ble den kalt øyas lydigste hund, og morfaren til Jens sluttet å si noe. Og så døde han også.

Silas kjente de fleste nede på hovedøya, og ellers kjente han noen som kjente dem. Ikke at han sladret. Han fortalte alltid bare fine ting om de døde. Det kunne være ting som at bakeren alltid hadde sørget godt for rottene sine, eller at postmesteren hadde hatt så mye kjærlighet til sin kone at han var nødt til å fordele hengivenheten på hele tre andre damer nede på sørøya.

Den nye julen besto altså i at farmor nylig var død. Det hadde vi ikke opplevd før, og det hadde hun tydeligvis ikke selv heller. Hun så i hvert fall temmelig forbauset ut der hun satt i den grønne lenestolen og stirret opp på treet uten å blunke.