Bokelskere.no

Foran ham står gatelyktene som hypnotiserte kjempekobraer på geledd, og lyser ned på det øde fortauet.

Det var en av disse vakre, tidlige vårdagene da det ikke var mer igjen av vinteren enn et tynt skall av frost som solen pikket hull på så snart den kom høyt nok opp på himmelen. Luften var klar og ren og gav en prikkende følelse av champagne i huden.

Februartåken vandret som en prosesjon av spøkelser opp gjennom Schweigaards gate, dempet alle lyder og fikk klemtingen av trikkene til å klinge som gravferdsklokker.

Stemmen hennes var mørk, raspende, men samtidig myk og innbydende, som en crème brûlée.