Bokelskere.no

Folket stod stille langs Kirkemuren og husene, førte en hviskende samtale og saa blot til hverandre fra Siden af. Vejen, som førte forbi muren, var ikke bred, Husene laa tet til paa den andre Siden, og nu stod Kvindfolkene gjærne langs med Muren, Mandfolkene midt i mot dem langs Husene. Først senere vovede de at gaa over til hverandre, og om kjendt Folk saa hverandre paa Afstand, lod de, som de ikke kjendtes, før denne Tid kom

hans ene Ben hang ned, med det andet laa han og sparkede til en fin Trøje, som hang over Sengestolpen - "Lad være Trøjen min!" raabte hin Gut som stod op efter Væggen. - "Lad være Døtrene mine," svarede han som laa.

og skjønt han selv ikke husket å bøye hodet da bønnen ble lest, var det dog som bøyd ved synet av flere hundre hoder

Da klappet faren ham på hodet og strøk hans kinn; det hadde han ikke gjort så langt tilbake gutten kunne huske, og derfor ble han så varm om hjertet og over hele kroppen at frykten rant av ham som is for solstikk.