Bokelskere.no

Thibault begynner å le. Det er den vakreste lyden jeg noen gang har hørt. Jeg begynner straks å tegne den latteren i hodet. Jeg forbinder den med glitrende flamme, med gylne vinger som går opp og ned i takt med stemmen hans. Ved hvert latterutbrudd lyser de mer og mer opp i det mørket som omgir meg. En liten stund griper jeg tak i disse vingene. Da latteren stilner, forsvinner jeg, som flammene.