Bokelskere.no

Det som rammet henne, befant seg utenfor loven, men hun er underlagt en større lov, et krav, et sug. At din kropp skal stilles til disposisjon. Ar det som kan bære frukt, skal bære frukt, og ingen reservasjonsrett finnes

Å leve er å overleve, for alt det som er igjen av det, hører fremtiden til

For en stråler av tid, selv i de mest tilforlatelige, banale situasjoner gjør en det, og strålene løper ut i flere retninger, særlig når en er ung, og alle disse strålene går en og ser og liksom vokter på, helt tip en eventuelt sitter der i skinnet av det som det aldri ble noe av, og som bare derfor har fortsatt å kaste sine glimt

Livet tar ingen hensyn

Døden er noe en har i seg, ikke utenfor. Litt etter litt vil en bli den

For det er rart og litt klamt med ensomheten, hvordan den kan sette seg i en, ikke bare i kroppen, men i veggene og selve inntaket av verden

Med ensomheten må en helst holde seg til venns, selv om det ikke er noe ufarlig vennskap; som fiende får den likevel helt andre dimensjoner

(...) den biten av livet som grodde i ham og var akkurat ham, hvor ble det av livet hans da det forlot ham? Dro det tilbake, kan en stråle returnere til sola?

Biologiske vesener er et pågående arbeid, der lang tids vertikal integrering har forhandlet frem de utroligste forskyvninger: et kjeveparti hos en øgle blir for eksempel, i historiens løp, til knokler i menneskets mellomøre. Hva er øgle, hva er menneske, hvem er annet enn mellomstasjoner?

Slike netter tør hun bare så vidt å se ham i øynene, for hun vet ikke hvem hun ser der, hvem som er i ham når han ikke bor i seg selv. Hans kjød, hans hud, hans hår og hans stemme, i alt dette er det, men det som glimter i øynenes kullbiter, det er ikke ham.