Bokelskere.no

Savn er bølger på havet, ulik i styrke, men alltid i bevegelse.

Og da han først tenkte seg om, kom detaljene tilbake, de har en tendens til det. Kanskje var det derfor han prøvde å unngå å tenke så veldig, kanskje djevelen lå i detaljene, detaljer han helst ville glemme?

Sånn i ettertid tenker jeg at det fantes millioner av veier fram til oss. Og bare en vei ut.

Og likevel. Karen med så svære never at det tykke tauet virket som en sytråd mellom fingrene hans, hadde åpenbart sett verre ting gå i land.

Skal jeg bare fortsette? Som om alt er ved det samme? Som om solnedgangene er de samme og steinene fortsatt ligger som et perlekjede langs fjellets nakke? Som om gresset duver i vinden på samme måte, og grusveien svinger seg til høyre i akkurat samme vinkel rett ved der du løftet en tafatt hånd til meg da du dro?

Skal jeg bare ta én dag av gangen? Skal disse armene bare omfavne en annen som venter på kaia, stryke ham over kinnet, skal leppene mine smile helt naturlig til ham, skal jeg forme ord som beskriver denne sommeren, det jeg kan fortelle fra denne sommeren? Alt det andre, alt det jeg aldri kan fortelle og aldri kan glemme, skal jeg bare legge det bort?

At forskjellen på ensom og alene ligger i et smil som bare er til seg selv.