Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Fjernt hørte jeg "Sammy" snakke til meg. Lavt og medfølende. Jeg hørte min egen stemme svare at jo - Sammy og jeg, vi skulle være brødre så lenge det var en gnist av liv igjen i oss. Før hadde det alltid vært "Frank og Herman". Det var et fast uttrykk i vår blokk: "Frank og Herman, de er uatskillelige." Nå skulle det bli "Sammy og Herman". Sammy var en god gutt, snill, forståelsesfull og trofast.
Men han var ikke Frank!
Han kunne aldri bli det!
Blod er blod!
Jeg takket Sammy - og gikk.
Han var Frankemann, og Gud skal vite at jeg trengte ham. Han var meningen med livet mitt. Han var halmstrået jeg klynget meg til. Uten Frankemann ville alt være slutt.
En dag skulle jeg bli sterk igjen , sterk nok til å kunne fortelle sannheten - til enhver den det måtte angå- sannheten om alle mine døde, seks til syv millioner jøder som ble systematisk utslettet i tyske konsentrasjonsleirer.
Fange nr. 79 235 Herman Sachnowitz
Døm ikke andre før du kjenner dem og deres liv til bunns!Døm aldri - før du med sikkerhet vet hva du selv ville gjort i livets avgjørende øyeblikk!
Velsignet være søvnen, den drømmeløse, og den som bærer oss til lysere land og riker!