Bokelskere.no

Det har for lengst gått opp for meg at det ikke finnes noen som er modigere enn andre, det er bare snakk om hvem som tåler å møte smerten når den må møtes.

[...] jeg vet at det noen ganger i livet ringer en liten bjelle ved øret ditt. Det kan skje når du står overfor en kvinne, på et spesifikt sted, mens du holder på med noe du liker. Derfor, skulle jeg gitt noe råd til barnebarnet mitt Federico, bare ett eneste, måtte det bli dette: Når du hører den vesle bjella, løft da på hodet og spiss ørene, for da står du overfor en av livets usynlige avsporinger, og jeg kan forsikre deg om at det bare tar deg et øyeblikk å velge den gale retningen.

Hver gang jeg går på et offentlig toalett, takker jeg Gud for å ha denne tingen hengende mellom lårene. Hadde jeg vært en kvinne, ville jeg tisset i buksene med de lange køene.

Å redde et menneskeliv kan gjøre enhver litt kjepphøy, sant nok, men hver og en av oss burde alltid forsøke å holde fast ved et lite, men viktig poeng, nemlig at vi er dømt til å snurre rundt på en liten ball som igjen snurrer rundt en liten, gul stjerne som mange andre, innenfor et lite solsystem som befinner seg i en perifer sone i en liten galakse formet som en myggspiral som beveger seg med en majestetisk langsomhet. Det er bare et spørsmål om perspektiver. Vi er som maur. Og like fullt er det dem som kaster bort tiden med å føle seg viktigere enn en maur.