Bokelskere.no

Den som har vært elsket, blir aldri glemt.

Å elske var å gi slipp, å våge gi seg hen, ønske å gi seg hen. Å elske var å føle så sterkt for noen at det vant over angsten. Og å våge å stole på en annen, helt og fullt. Det var å føle mer for en annen enn for seg selv.

Vi mennesker overlever det utruligste, om vi må.

Kjærligheta lyt ein ta vare på om ein finn den, la hun til, - uansett når i livet det skjer. Kjærligheta har ingen alder, ikkje slik e ser det.

Tiden leger ikke alle sår, men den la en skorpe over sårene. Det var en viss hjelp i det og, selv om skorpen over hennes sår ennå ikke var mer enn en tynn hinne.

Og lykka er ikkje ein permanent tilstand - den er som stjerneskudd i ei mørk natt, som lyser opp og gir oss små lykkestunder som vi kan leve lenge på.