Bokelskere.no

Noen ganger bare er øyeblikket der, og det er best at vi ikke tenker for mye. Noen ganger må vi skyve til side frykt og stolthet og bare la ting falle hvor de vil, fordi muligheter, på samme måte som framtiden, kan forsvinne på et øyeblikk.

Verden og rørleggerbransjen er slik innrettet at en rørlegger til tider er tvunget til å gå inn i situasjoner som sosialt sett er utiltalende.

Kvinnene nikket og var enige. Den ene nippet igjen til vinen, den andre la høylytt til: "Jo mer upålitelig og fiendtlig terrenget er, dess bedre, kan det synes som. Heng dem på en klippe eller spenn dem opp på en fjelltopp eller noe annet tilsvarende ufornuftig. Man begynner virkelig å lure på hva disse opprinnelige bøndene, jeg mener.....hva heter det....grunnleggerne, av disse små husklyngene har tenkt".
"Eller drukket", skjøt den lystige venninnen inn.

Enkelte mennesker er født under en lykkestjerne.

Livet hans strakte seg ut foran ham og for første gang innså han at det hele hadde vært et mirakel - alt - hver eneste dag - hver eneste hendelse - hver eneste tilfeldighet - hver eneste skuffelse - hver eneste glede - alt sammen.

Vel, er ikke dette omtrent som faren min pleide å si - når huset brenner, kan man like godt sørge for å holde oss varme.

Men han advarte: "Ikke håp for mye, gutter! Hvis noen kommer til Santo Fico, er det et mirakel!"

Det var umulig for Topo å skjule sin redsel. Fra det tidligste han kunne huske var leos ideer - i følge Topos veloverveide mening - som oftest dårlig planlagt, vanligvis ubesindige, og nesten alltid farlige. Han visste også at han til slutt ville gå med på det. Han kunne ikke motstå det smilet. Han kunne ikke motstå begeistringen. Han kunne ikke motstå kameratskapet. Han var fortapt. Hjertet hans sank enda dypere da Leo lot erklæringen om en ny idè følges av et muntert spørsmål: " er det bensin på varebilen din?"
Fortapt!

Nonno ante ikke hvorfor han elsket havet så sterkt. Det hadde sannsynligvis noe med fortiden å gjøre, og derfor ville han aldri få vite det. Det var så mye i fortiden hans som bare var helt blankt, han hadde bare måttet slutte å lure - ikke fordi han ikke brydde seg, men fordi det var så frustrerende. Omtrent som å fylle en hatt med tåke - man tror man har noe der inntil man ser etter i sollyset, og alt er borte.

Det finnes fristelser som er så overveldende at de ikke krever videre betenkning. Vi kjenner utkommet før vi i det hele tatt har begynt drøftingen, men vi går likevel gjennom den mentale gymnastikken fordi vi vet at vi burde - man skal jo fortsette å leve med seg selv.