Bokelskere.no

Det finnes bøker som blir søstre,
dikt som holder meg i hånden,
hvisker mellom arkene,
roper fra badet,
løper i trappa.

Vi eier denne tyngden sammen,
samarbeider om hver krangel.

Brødre kan også være søstre.
For noen brødre
kan være de beste søstrene som finnes.

Jeg ser på søstrene i smug.
Jeg ser dem vasse på grunna,
gå gjennom gresset,
klatre i treet.

Det ser ut som vanlige jenter.
Men det er ikke vanlige jenter,
for de er søstre,
og søstre er søstre
på sin helt spesielle måte,
beveger seg fra hverandre,
mot hverandre,
fra hverandre,
mot hverandre,
dreier
inn og ut
av hverandres dekning,
holder i hverandre
uten å holde fast i det hele tatt.

Det er moren min som banker.
Det er moren min som står utenfor
og rister av paraplyen.
Det er hun som tramper sanden ut av skoene.
Har du sovet godt? sier moren min,
Er du sulten? sier hun.
Er det melis?
Hun tar spytt på fingeren
for å gni det av.
Ikke, sier jeg.

Det er moren min som ringer
for å høre om jeg har kommet hjem.
Vekket jeg deg? spør hun.
Det er da jeg tenker
at det kunne vært fint med en søster.
Det trengs minst to for å bære en mor.

Søsteren min smører melis
på munnen sin
smører seg helt inn,
smører melis
over magen og helt ned til knærne,
til og med føttene er dekket av melis.
Syns du jeg er søt, sier hun
og holder hendene sine fram,
så jeg får smake.