Bokelskere.no

Virkeligheten er ikke alltid det verste som kan ramme et menneske, sa Sejer.

Ekte kjærlighet er fri for vold.

Hun var blitt til et eneste stort telleverk. Det tikket og surret og slo i hele henne.

Hun håpet ofte på storm. Hun likte at naturen ytret seg, at den slo tilbake. Tanken på at mennesket var den suverene og kontrollerende kraft likte hun dårlig. Om solen ville brenne ut, om havet ville flomme over landene og drukne hvert minste lille kryp, da var det i orden. Hun ville bøye seg for det, bøye seg i ydmykhet.

Hva hadde hans gamle mor sagt, før et blodkar i hjernen hennes punkterte som et sykkeldekk og la livet hennes øde. De svære landområdene av minner, alt som hadde vært, alt som skulle komme og som hun ikke ville greie å lagre.
"Absolutt alle mennesker bør èn gang i løpet av livet bryte voldsomt sammen i gråt og anger." Akkurat det hadde hun sagt. Og så døde hun.

Det er altfor mye snakk mellom mennesker, mente Ragna.
Ordet har fått en overdreven betydning.

Alt dette maset om døden, hvisket hun. Jeg vet ikke hva det er med folk, vil de virkelig være her for bestandig.? Det er mange som har dødd før oss og de har det tydeligvis greit. Jeg har aldri hørt noen klager fra den andre siden.