Bokelskere.no

David Hume sier at det ikke er selve stedet man lengter tilbake til, men tiden man tilbrakte der. Jeg tror det er mer komplisert enn som så. Det er noe ved stedet også, en stedets ånd som oppstår, for du setter avtrykk av deg selv på alle steder du har vært. Og omvendt: Stedet setter sitt avtrykk i deg.

Hva er det litteraturen gjør med en leser? At den gjør oss til bedre mennesker, er kanskje å ta kraftig i. Men den sørger for å holde noe levende i oss, en refleksjonsevne og en følelsesmessig tilstedeværelse i verden. Det er noe helt eget med å lukke seg inne i en bok.

Hvis jeg skulle sittet i en stol, eller som en Rodin-skulptur, ville jeg fått tenkt en tanke.

Hva er det litteraturen gjør med en leser?

At den gjør oss til bedre mennesker, er kanskje å ta kraftig i. Men den sørger for å holde noe levende i oss, en refleksjonsevne og en følelsesmessig tilstedeværelse i verden. Det er noe helt eget med å lukke seg inn i en bok. Du sitter der for deg selv, det er en merkelig situasjon, tenk deg det: Å lese inne i seg. Du husker kanskje Augustins beskrivelse av Ambrosius, der han satt med bokrullen foran seg uten at det kom en lys over leppene hans. Dette skjedde for mer enn 1600 år siden og er det først dokumenterte eksemplet for innenatlesning. I antikken praktiserte man jo høytlesning. Augustin og de andre vennene hans skjønte ingenting. De kunne se at Ambrosius var fordypet i teksten, men hvorfor kom det ikke en lyd? Der og da ble det en ny type inderlighet født, og den må vi for all del ikke miste.

Visse ting hos tidligere tenkere og forfattere vil alltid støte an mot vår moral. Så vil noen peke på det og si at dermed er ingenting av det de sa, noe verdt i det hele tatt. Det er en vanvittig måte å tenke på. Vi skal selv bli prøvet på den måten der en dag, og da skal vi se hvor mye av vårt eget som blir stående igjen.

Jeg har hatt sjelelige kriser der jeg ikke har ant min arme råd. Opplevelsen av at nå er det bare to muligheter, jeg kan enten bli gal eller prøve å motstå dette. Så banalt som det. At litteraturen kan redde et menneskes liv, vet jeg. Det har den gjort for min del, og det har den gjort for andre jeg kjenner.

Boken er et helt spesielt medium. Den består av ord som gir en sterk fornemmelse av at de taler direkte til deg. Det er bare deg og ordene. Det er ikke visuelt, det er ingen lyder, ingenting rundt deg, det er bare deg og din egen persepsjonsevne. Ordene som står der på papiret, kan ha eksistert mer eller mindre uforandret i to tusen år, og likevel er det som om de kommer fra et menneske som taler direkte til deg. Du møter faktisk et annet menneske. Det er det jeg mener med kjærlighet, med å sette seg i en annens sted. Du blir kjent med et annet menneskes bevissthet.