Bokelskere.no

Ser du den plassen der, under fikentrærne i Morton Bay? Han pekte på en gressfylt banke som steg opp fra havnen. litt av et sammentreff, faktisk. Det er nøyaktig der de filmet den siste scenen i Mission : Impossible 11.

Det beste stedet å gjemme en bok, kan være i et bibliotek.

Jeg spurte en gang, og bibliotekassistenten fortalte at det var mer enn seksti millioner sider med dokumenter i mer enn ett hundre tusen bøker. Det er et bra antall, synes jeg : ti sider for hver person som døde. Et slags monument i papir over folk som ikke har noen gravstøtte.

Jeg har ikke mange venner. Hebraisken min er ikke så storartet, selv ikke i dag. Jo da, jeg klarer meg. Folk her er vant til å forstå gebrokkent språk og grammatiske feil fordi nesten alle her kommer fra et annet sted. Men å snakke fortrolig med noen, går ikke. Jeg kan ikke nok hebraiske ord til det.

Jeg var så opptatt av skrivingen - det kan bli slik, på gode dager, når en faller ned i et harehull og resten av verden forsvinner

Det jeg gjør, er meg, for det kom jeg.

Hun mente at et rettsmedisinsk laboratorium ville være det rette stedet. Fordi jeg hadde lest litt for mange krimromaner av P.D James, hadde jeg bestemt meg for å la det vente til jeg kom til London. Jeg hadde moro av å se hvordan vikeligheten artet seg i forhold til skjønnlitteraturen.

Du kan ikke bare gi opp, sa hun. Isak svarte ikke. Han kravlet seg opp på kne, og deretter reiste han seg på et vis. Foten din, sa Lola. Den skal ikke bære meg så langt. Lola var forvirret, hun bøyde seg for å løfte opp Ina. Isak skjøv henne varsomt bort. Nei, sa han. Hun blir med meg. Han tok søsteren sin, som var så tynn nå at hun nesten ikke veide noe. Men i stedet for å gå i den retningen de hadde hatt, snudde han og humpet tilbake mot elven. Isak! Han snudde seg ikke. Han holdt rundt lillesøsteren sin, stavret ned fra elvebredden og ut på isen. Han gikk ut til midten der isen var tynn. Søsteren lå med hodet mot skulderen hans. De sto der et øyeblikk mens isen stønnet og knakte. Så ga den etter.