Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Det var så vidt hun var i live da de fant henne, dødelig underernært, uten språk, som om de ti årene hadde presset alle ord ut av munnen på henne, at hun hadde mistet talen og blitt lyd, ren vokal.
HVA JEG VIL? Jeg vil finnes, jeg vil bli funnet, hentet innerst inne i dette rommet, nå som jeg er så liten at jeg nesten ikke synes, nå når jeg endelig har falt sammen til drivved, når jeg ligger rolig på gulvet, livredd, når jeg ikke lenger finnes.
Far sa: nå er den død og begravet. Det er det samme om det er ti centimeter eller ti kilometer under jorden. Det finnes ingen retur, gutten min. Herfra blir du bare eldre.
Jeg fikk ha den på rommet mitt, og om natten lå jeg og lyttet etter fuglehjertet, innbilte meg at den lå så stille den kunne, livredd, med puls på 130, jeg lyttet, lukket vinduene for å dempe lyden av trafikken utenfor og lyttet, med trompetører. Men jeg hørte ingenting. Ikke engang mine egne hjerteslag.
Jeg er for stor, med klumpete, kraftige never, det er ikke som på tv — musikken mangler — men det er sant som de sier: søvnen gjør deg vakrere.
For å komme til jordbærselgerne må vi forbi alkoholikerne utenfor banken, jeg er redd for dem, de har store uthulkede øyne, men det er ikke det, det er mangelen på motorikk, sjanglingen, som om verden plutselig kan falle ut av balanse, velte.
Jeg føler meg gammel sammen med deg, sittende slik i sandkassen, din barndom gjør meg gammel, forstår du det?
Notat: Det er flere sorte hull i fortauet. Folk ramler nedi, men det later til at ingen lar seg affisere, eller at det har blitt en vane. Frykten, en enorm styrke, som bygger seg opp fra et sted i underlivet, kommer ikke av redselen for selv å falle nedi, men for hva som vil hende den dagen hullene er fullstendig fulle av folk.
Hva jeg vil? Jeg vil finnes, jeg vil bli funnet, hentet innerst inne i dette rommet, nå som jeg er så liten at jeg nesten ikke synes, nå når jeg endelig har falt sammen til drivved, når jeg ligger rolig på gulvet, livredd, når jeg ikke lenger finnes. Da vil jeg at du skal hente meg ut, at du skal sette meg foran høyttaleren, What now my love, stryke meg sakte over håret, slik man ville gjort med et barn, fortelle meg at det kommer til å gå bra, at alt kommer til å gå bra, at havet stiger langsomt, at vi alle er gode.
Vi begravde den dagen etter, min far, min bror og jeg, jeg foreslo at vi ikke skulle grave den så veldig langt ned, i tilfelle den ble bedre, og ville opp igjen. Far sa: nå er den død og begravet. Det er det samme om det er ti centimeter eller ti kilometer under jorden. Det finnes ingen retur, gutten min. Herfra blir du bare eldre.