Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Sterke menn og pene damer er oftere sinte enn resten av oss. De er også de flinkeste til å løse konflikter til egen vinning. I en forhandlingssituasjon kan det faktisk lønne seg å uttrykke sinne og irritasjon. En nederlandsk gruppe har vist at det rett og slett kan gi bedre forhandlingsresultat. Den personen som den sinte forhandler med, er villig til å gi seg på flere punkter enn om sistnevnte hadde virket fornøyd. En sint person får tydelig frem hvor grensen går for hva vedkommende kan akseptere, og motparten blir forventningsstyrt og mer villig til å nærme seg denne grensen. Sinne oppleves så ubehagelig for omgivelsene at disse vil strekke seg for å tekkes den sinte personen. Urimelige krav går imidlertid ikke gjennom, samme hvor rasende man blir.
Det er en tendens til at kvinner har lav selvtillit på stedssans. Kanskje er det fordi myten om menns overlegenhet innen dette er så seiglivet? Selvtillit er viktig for prestasjon. En studie publisert i tidsskriftet Science i 2006 viste at kvinner som ble fortalt at menn hadde bedre forutsetninger for matematikk, gjorde det dårligere på matematikktester enn kvinner som ble fortalt at kvinner og menn hadde like forutsetninger.
Er menn flinkere til å finne frem enn kvinner? Nei. Forskningsresultater spriker så mye på dette området at det like gjerne kunne vært motsatt. Det eneste det ser ut til at vi med sikkerhet kan trekke ut av forskningen, er at kvinner og menn har ulik strategi for å finne frem. Det gir naturlig nok ulikt utslag avhengig av hvordan studien er designet. Ved virtuell orientering, som i dataspill, viser flere studier at menn får bedre resultater. Dette tolkes imidlertid som en følge av gjennomsnittlig mer erfaring blant menn enn kvinner i bruk av dataspill. Ved orientering i faktisk terreng er resultatet veldig likt mellom kjønnene. Som gruppe virker det som kvinner støtter seg mer på landemerker som høyder, kirkespir og andre fremtredende trekk ved landskapet enn hva menn gjør. Menn bruker i større grad retning enn kvinner, uavhengig av landemerker. Dette er tydelig også når menn og kvinner skal forklare veien. En kvinne ville typisk sagt: "Ta til venstre ved Narvesen, og gå deretter rett frem helt til veien begynner å svinge." Menn ville i noe større grad brukt øst, vest, nord og sør. Fordi kvinner benytter seg av landemerker, har flere studier vist at kvinner i gjennomsnitt er bedre til å finne veien tilbake etter å ha vært på et nytt sted.
De som har denne selvmotsigende blandingen av psykisk utviklingshemming eller autisme og en superutviklet evne, kalles savanter. Det er beskrevet omtrent 50 savanter i verden. En av disse lærte å lese før han lærte å gå. Han hadde et forstørret hode, ingen hjernebjelke mellom venstre og høyre hjernehalvdel og heller ingen lillehjerne. Han ble diagnostisert som mentalt tilbakestående, men han hadde en unik hukommelse. Han kunne lese to sider på en gang, en med hvert øye, og huske alt i detalj. For alltid. Til slutt kunne han gjenfortelle fra 12 000 bøker. Da han demonstrerte dette for filmmanusforfatter Barry Morrow, bestemte Morrow seg for å skrive om det. Fire år senere kom den Oscar-vinnende filmen Rain Man. Den eksepsjonelle mannens egentlige navn var Kim Peek.
Vi blir født med ulikt utgangspunkt, og veien videre handler om å utnytte vårt eget potensial best mulig.
Det er bare på fotballkamp det er greit å skrike som voksen. Foreldre skal ikke banne foran barna sine hvis de er så uheldige å miste bollen med mel, slik at hele kjøkkenet blir belagt med et tynt, hvitt meldryss. Trekk pusten sakte, tell til ti og rydd deretter opp. Mye i hverdagen handler om å tøyle følelsene våre.
På den annen side: Hvordan ville verden vært uten følelser ? Hvis vi ikke fikk skyldfølelse ved å lyve, ikke kjente kjærlighet til barn, ektefelle, familie og venner, eller motivasjon til å kunne oppnå noe stort ? Sannheten er at vi er helt avhengige av følelser.
Vi skal være glade for at vi ikke er avhengige av å ha strøm på mobilen for å finne veien. Hjernens GPS gir oss en mulighet til å bevege oss rundt i verden ved hjelp av en medfødt retningsfølelse. Denne egenskapen er nyttig for å finne veien på nye steder, eller bare for å navigere seg frem til kjøleskapet midt på natten. Uten denne evnen ville vi gått rundt i endeløse sirkler uten å kunne avgjøre hvilken vei vi burde ta.
Når man en gang i fremtiden overvinner de tekniske utfordringene ved en hjertetransplantasjon, vil det samtidig reise seg nye etiske dilemmaer. Hvis en hjernedød får en ny hjerne, vil ikke den personen man forbinder med kroppen lenger være " seg". Personen som ligger der, ser ut som datteren din, men hvis hun har en annens hjerne - er hun da "datteren"din ?. Hun ville hatt en helt annen bevissthet, andre tanker og drømmer. Hjernen kan ikke byttes ut, uten at personen også byttes ut.
Ingen annen art har flere nerveceller i hjernebarken enn mennesket. Hjernebarken er sete for tanker, språk, personlighet og problemløsning. Hjernebarken gjør mennesker til mennesker.
Synapser, membranpotensialer og signalstoffer utgjør til sammen din personlighet. Synapser er forbindelsen mellom nervecellene. Tanker, følelser og vilje oppstår fra de kjemiske og fysiske prosessene i hjernen. Vi er biologi, men vi er ikke slaver av den. Hjernen er påvirkelig. Holdninger kan endres, vonde vaner kan vendes og temperament kan kontrollereres. Dersom en del av hjernen din sender signal til språksenteret om at den kjelen var så varm at du skal komme med ukvemsord, så kan pannelappen din komme deg til unnsetning slik at du ikke banner foran nabokona. Eller dersom du akkurat idet du skal trykke "send" på en e-post du har hamret ned i sinne, heller velger å slette den og begynne på nytt, kan du stryke deg lettet over pannen og takke barken som befinner seg bak den.