Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Tiden kan ikke lege alle sår: Tiden er alle sår. Bare kjærlighet og tilgivelse kan lege alle sår.
Landskapet som kalles far, består for altfor mange av oss av forrevne tinder og dype daler.
Mellom trærne silte sollyset ned, og mens jeg gikk fra skygge til nye dammer av blendende hete, kjente jeg sola strømme inn i meg, like raskt som den svant i skyggene.
Fravær av tvil er en intellektuell brist. Spør hvilken som helst vitenskapsmann eller hellig mann. Tvilen er agnostikerens fallskjerm. Det er derfor agnostikere lander mykere enn ateister når det guddommelige taler til dem.
Menneskeskikkelser krøket seg sammen som stykkgods, og det var jo nettopp det vi var. Smuglede mennesker smugler med seg sine drømmer, og disse drømmene hvisket til hverandre, uten at et ord kunne høres. Hviskingen var alltid lavere enn bruset fra bølgene. Ofre for krig lærer seg taushetens kunst.
Den sunne stoltheten sier ikke jeg er bedre enn alle andre, som den usunne stoltheten påstår. Den sunne stoltheten sier: Til tross for alle mine brister, har jeg en rett til å eksistere, og jeg har en egen vilje, og dette er verktøyet jeg kan bruke til å forandre meg selv. Faktisk er det svært vanskelig å forandre eller forbedre seg selv uten denne gode stoltheten.
Forgud meg. Tilbe meg. Adlyd meg. Meg, meg, meg. Det er det eneste Gud sier.
(...)
Tilbedelse er underkastelse (...) Alle religioner, alle kongedømmer, ber deg bøye deg og adlyde. Av alle de titusener av trosretninger som har eksistert siden menneskeheten oppsto, er det bare de som har påbudt lydighet, som har overlevd. Hvis lydigheten forvitrer, vil tilbedelsen som hvilte på den, svinne, slik tilbedelsen av Zevs, Apollon og Venus, som jo lenge styrte verden, en gang gjorde.
Løvbladene dirret av seg dråpene fra det siste regnskyllet, ned til trærnes dype røtter, som om de var disipler som dynket trehelgenene i velduftende oljer, helgener hvis løftede grener og millioner blader hadde avverget stormen fra havet.
Det å ikke leve ut en kjærlighet er å synde mot selve livet. Det å sørge er en av måtene vi lever ut vår kjærlighet på.
Utenfor kjælte vinden med havdisen i brå kast, og drev over den brede veien i skimrende slør av myk fuktighet. Monsunen ruget på et nytt angrep på byen og jaget skyer over hele horisonten.