Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Livet er ikkje enten løkke eller uløkke. Vegen vi går er ikkje slik. Men vi lyt gå den vegen vi skal. Våger vi det, så lever vi. Nærar løkke kjem ein ikkje.
Tonene kom tilbake mot dem fra det svarte fjellet.Blandet seg med andre toner og ble til musikk som fikk Mali til å skjelve. Aldri hadde hun hørt noe liknende. Det var underlig vakkert og skremmende på en gang.
De spede tonene virket nesten trolske der inne ved Ura. Sivert hadde lukket øynene.Mali sto som trollbundet og hørte hvordan tonene vekslet mellom det myke,hengivne,og skjærende vilt crescendo.
Tilbake sto egoismen og grent mot henne. Egoismen og hatet.Ønsket om å såre og hevne. Det hadde vært slik når det gjaldt Johan i alle fall, tenkte hun og skuttet seg.
Ein vert ikkje verdsberømt av di at ein berre er heldig. Da kunn vi ha vorte berømt,fleire av oss, humret han. Å nei, fyrst lyt talentet vara der og det er ikkje mang forunt å få utdelt noe slikt. Og så er det hardt arbeid, det trur e på
Men vi lyt gå den vegen vi skal. Våger vi det, så lever vi. Nærar løkke kjem ein ikkje, la han til og reiste seg.
Alle var til syvende og sist ansvarlig for egne valg og eget liv.
Men om gale folk kjem til stor makt, kan det kom til å berør heile verda. Oss også.
Du må ikkje snakk om å elske, sa Mali kort. Du veit ikkje ka ordet betyr. Du veit berre ka det vil sei å villa ha.
Kjærligheta lar seg ikkje kjøp, sa hun lavt. Ikke løkka hell. Ingen kan leva av diamanter og pæng.Det hadd vorte eit fattesleg liv, slik e ser det.