Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Iblant har de stirret på skyene og snakket sine egne språk. Uten å forstå hva hva ordene betyr, kan de høre følelsene som ligger bak. Bare øyeblikket betyr noe. Morgendagen fins kanskje ikke.
Hvordan skal hun forklare for et barn at ingen skal trenges for nytten en har av dem, men for hva de er i seg selv?
Huset er stille, som dødt det også. Etter hvert som barna flyttet hjemmefra, ble svigermor til anekdoter.
Badstua er for varm for tyskerne. En hel gjeng løper forbi Onni ned mot vannet. Han må le. De var kommet til Finland via Norge, og Lahja skrev at de hadde organisert en parade på bygdeveien. De marsjerte i knebukse og fjellstøvler og sang at de var rede til å møte storm og strabaser. Det er de ikke, for de tåler ikke engang en ordentlig badstue.
Fire år har hun bodd i dette kronglete og gledesløse huset. Allerede da hun flyttet inn, visste hun at hun ikke likte det. Det var uforholdsmessig stort, til tross for at det var oppført i den verste krisetida, og svigermor glemte ikke å fortelle at det var det største trehuset i bygda. Blant de andre bygningene var det bare kirka som var høyere. Kaarina syntes huset vitnet om en lyst til å vise seg fram, men beboerne stengte seg likevel inne bak tykke, brune gardiner straks det begynte å gry av dag. Den låste ytterdøra hadde ingen dørklokke.
Og et hus bygde han, stort og makeløst staselig. Han var en god mann. Men ikke for meg. Ikke for meg.
Vi har bodd førti år i samme hus, men jeg sier fremdeles ikke du til henne.