Bokelskere.no

Kvinnen i solskinn

Det er bare at denne varmen og bevegelsen
ligner en kvinnes varme og bevegelse.

Det er ikke det at det fins noe bilde i luften,
en form som oppstår eller tar slutt:

Det er tomt. Men en kvinne i trådløst gull
svir oss med knitringen av sin kjole

og en oppløst overflod av tilværelse,
som blir klarere gjennom den hun er ...

fordi hun går der uten kropp
og bærer med seg sommerengens dufter

og bekjenner den stumme og likevel likesæle,
usynlige klare, eneste kjærlighet.

Poesi er en dødelig kraft

Det er det som er det verste,
ingenting å ha på hjertet.
Det er å ha eller ingenting.

Det er noe å ha,
en løve, en okse i brystet,
å føle at den puster der.

Corazon, staut hund,
ung okse, hjulbeint bjørn,
han smaker blodet, ikke spyttet.

Han er som en mann
i et villdyrs kropp.
Dyrets muskler er hans egne...

Løven sover i sola.
Hviler snuten i potene.
Slår ratt i hjel et menneske.

Tretten måter å se svarttrosten på

III
Svarttrosten hvirvlet der høstvinden fór.
Det hørte også med til pantomimen.

Teori

Jeg er det som omgir meg.
Kvinnene forstår dette.
Ingen er grevinne
en steinkast fra karjolen.

Dette blir altså portretter:
en svart vestibyle,
en himmelseng med draperier rundt.

Noen eksempler bare.