Bokelskere.no

Ingen møllspiste madrasser på gulvet, ingen løse og mugne tepper, ingen sammenslåtte klappsenger langs veggene. Ingen følelse av vammelhet og trengsel noe sted, og plutselig forsto Allu at de som bodde her hadde egne rom alle sammen, rom med egen kommode og egen vaskeservant av porselen med malte blomster- eller dyremønster, og eget klesskap og et eget fat med nøtter og dadler og fiken på et eget bord, og kanskje til og med en egen bokhylle med en liten samling bøker, og han forsto også at her i huset hadde ingen noengang sovet ved siden av søppelspannet på kjøkkenet, og ingen hadde trengt å sette seg på nattpotta om vinteren og tisse i andres påsyn bare en halvmeter fra en sovende bror eller søster.

Hvor mye koster det oss ikke bare å eksistere i verden.

Vi er bare mennesker [...] ufullkomne, uvitende, iblant hyggelige, men ofte onde. Det må vi lære oss akseptere ellers orker vi ikke leve.

Jeg lette etter meg selv, men det eneste jeg fant var onde bilder og mørke tanker som kvernet, kvernet. Mørket hadde tatt makten, det var meg, og jeg var ingenting annet en det.

På hvert sted et menneske har gått, lagres det et minne om det. Det er usynlig for de fleste, men for den som kjenner og elsker dette mennesket, viser det seg som et tydelig bilde hver gang man går forbi. Så lenge de elskende menneskene finnes, finnes også bildet, også om den som gikk der ikke lever lenger.