Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Selv om jeg snakket hans språk og hadde kjent ham fra han var et lite barn, ville jeg aldri forstå et menneske.
Men jeg håpet.
På den måten ville heller ikke mitt eget liv på denne fjerne planeten være forgjeves.
Jeg stod der lenge. Så de spiste sammen. Noen ganger trengte latteren deres ut til meg. Aldri hadde ensomheten vært så sterk i meg som da.
Underlige mennesker, tenkte jeg. Der satt de, de som var det nærmeste jeg kunne komme noen mennesker, og bare noen få meter unna...gråten...skrikene og stanken av ekskrementer og fattigdom.