Bokelskere.no

Narnia blir til

Løven skred frem og tilbake i det tomme landskapet og sang den nye sangen. Den var svakere og mer rytmisk enn den sangen som hadde manet fram stjernene og sola. Musikken var dempet og myk. Og ettersom han gikk og sang, grodde graset grønt i dalen. Det spredte seg ut fra løven som ringer i et tjern. Det strømmet oppover sidene på de lave åsene som en bølge. Noen få minutter etter krøp det oppover fjellene i det fjerne og gav den unge verdenen hele tiden et mildere drag. De kunne høre en svak vind rusket i graset. Snart dukket det opp andre vekster også. De brattere skrentene ble mørke av lyng. Flekker med kraftigere og striere grønt dukket opp i dalen. Digory forstod ikke hva det var før en av dem begynte å vokse like ved ham. Det var en liten strittende vekst som sendte ut dusinvis av armer og som vokste i høyden med en fart av en centimeter i sekundet. Det var dusinvis av disse vekstene rundt ham nå. Da de var nesten like høye som han selv, forstod han hva det var. "Trær!" ropte han.

De begynte virkelig å bli ordentlig glade i den underlige kjæledeggen sin og håpet at de fikk lov av Aslan til å beholde den. De kløktigste dyrene var nå sikre på at i hvert fall noen av lydene som kom fra munnen hans betydde noe. De kalte ham for Konjakk, for det var den lyden han oftest laget.