Bokelskere.no

Folk satte av for lite tid til å tenke nå om dagen, de satt i stedet foran skjermer eller snakket i telefonen.

"Jeg består jo av både fortiden, nåtiden og fremtiden min. Det gjør vi alle."

Det var det som skjedde når folk betrodde seg til deg - du begynte å bry deg om dem.

Hun var den hun var. Hvis det var det som var grunnen til at hun var singel, så fikk det bare være sånn.

Uten soldater, ingen krig (...).

Hun var som champagne. Man fikk lyst til å smake og etterpå ville man bare ha mer.

Hun hadde forstått fotografens makt. Ikke bare kunne du fange utsnitt av virkeligheten på film, du kunne lagre dem for alltid. Du kunne bruke dem til å overtale, til å påvirke, til å formidle et budskap. Hvor mye makt hadde man ikke da? Et fotografi kunne minne folk om små detaljer lenge etter at de fleste hadde glemt alt. Et fotografi kunne vekke en følelse flere tiår etter at den ble følt for første gang.

"Er du sikker på at jeg ikke skal ringe etter drosje?"
Hun ristet på hodet. "Jeg vil helst gå." Gåing betydde tenking og i det siste hadde hun tenkt mye. I kveld hadde hun drukket et par glass vin også, det var ikke noe hun pleide å gjøre lenger. Kanskje hadde hun sagt for mye. Hun var blitt vant til å holde tankene sine for seg selv, og det var ulikt henne å snakke i vei på den måte. Hun skar en grimase. Hun hadde sagt for mye, men ikke alt.

Men man var aldri alene, man var alltid en del av noe annet, av andre mennesker.

Hun hadde forstått fotografens makt. Ikke bare kunne du fange utsnitt av virkeligheten på film, du kunne lagre dem for alltid. Du kunne bruke dem til å overtale, til å påvirke, til å formidle et budskap.