Bokelskere.no

Krø er pakket inn i en grå og tung tåke som begynner bare noen meter fra husveggen. Ingenting beveger seg. Ingen biler passerer, ingen fugler kvitrer. Jeg har skrudd av mobilen og går fra rom til rom i det gamle huset. For første gang på flere uker føler jeg meg trygg. Alt er så oversiktlig og ryddig her ute. Ingenting forandrer seg. Ingen bygger en ny bydel ut i havet. Ingen sprenger en bombe foran en viktig bygning. Alt er det samme og det samme gjentar seg. En ørn på himmelen. En storm om høsten. Flo og fjære.

Asfalten blir til grus og grusen blir til en sti. Det er ingen hus eller brygger her ute. Bare hav, svaberg og vind. Jeg gnir svette ut av øynene. Prøver å holde rytmen i pusten. Ser ned på de blå joggeskoene jeg har fått av Ylva. Ipoden piper og går tom for strøm. Jeg stopper. Drar hodetelefonene ned rundt nakken. Det er da jeg ser den. Ørnen kommer fra havet. Fort og sakte på samme tid. Den slår ikke med vingene. Den bare glir. Uanstrengt, firkantet og større enn noen annen fugl jeg har sett. Den vokser og vokser. Til slutt er den rett over meg. Jeg har aldri opplevd at en fugl har skygget for sola.