Bokelskere.no

Men i dag står den overfor en sivilisasjon som har foretatt et radikalt brudd med fortiden. Den har ikke klart å holde dialogen opp med de moderne sivilisasjonenes landevinninger. Sånn sett tilhører islam fortiden. Historisk sett er den ferdig.

Det er bittert å se på islam i dagens verden, man blir rasende og opprørt av det. Uvitenhet, grusomhet, obskurantisme ... Halshugge, buksprette kvinner, voldta, plyndre ... Slike gjerninger undertegner menneskelighetens død. Muslimene på sin side sier ingenting om denne virkeligheten. Nå og da høres en stemme her eller der. Men det finnes ikke noe skikkelig opprør.

Den magiske tenkningen, legendene og overtroen dominerer den muslimske kulturen. Muslimene er besatt av legendene, som betraktes som sannheter. Det finnes ikke rom for vitenskapelig tenkning.

... ettersom islam er født som makt, hindrer den alle tanker som kunne stille spørsmål ved dens grunnlag.

Det menneske som tror seg å være sterkere enn døden - fordi han skal bo i fred og ro i paradis - praktiserer barbariet uten frykt eller skyldfølelse. Han er adskilt fra naturen og kulturen. Jeg ser Daesh som slutten på islam. Det er en forlengelse, så klart. Men det er også slutten. På det intellektuelle plan har islam i våre dager ingenting å si. Hverken en kraft eller en visjon for å forandre verden, hverken tenkning, kunst eller vitenskap. Denne gjentagelsen er selve tegnet på slutten. Og sett at Daesh oppnådde en seier på politisk eller strategisk plan - hva hadde de da å gi på et intellektuelt og vitenskapelig plan?

Vi må absolutt få et skille mellom stat og religion. Det viser seg helt nødvendig å skape et sivilt samfunn. Vi må begynne å snakke ikke om muslimen, men om samfunnsborgeren, hans rettigheter og hans frihet. Kvinnens verste fiende er ikke mannen. Det er religionen. Særlig den monoteistiske religionen, og innen monoteismen, islam.

Det vi har igjen av religionen i dag, er ikke annet enn en drapsmaskin. Daesh flagger med denne forvandlingen av guddommen til en maskin som dreper.

Verden fantes før monoteismen. Den var mangfoldig og rik. Å viske ut myten eller kunsten er det samme som å slukke menneskelighetens flamme.