Bokelskere.no

Jeg leste den omgitt av de trygge lydene som alltid finnes på et bibliotek: mennesker som snakker lavt sammen, som går rolig langs hyllene, stanser, tar ut ei bok, leser, blar.

Jeg kjente igjen en uklar dødsangst som har fulgt meg siden jeg var helt liten: Å finnes uten å være til.

Og så gløttet hun bort på Louis, men Louis var som vanlig helt borte i det han leste. Hun hørte ham bla i boka, og hun holdt seg liksom fast i alt dette som var i stua denne kvelden. Bare hun og Louis og bøkene og mørket der ute.

Det var etter at jeg hadde kommet til erkjennelsen om at ordene og setningene i seg selv er uten vekt. Det er gåtene som er tunge. Det er gåtene som truer med å knuse alt under seg, for det er i gåtene den finnes, dødens tyngde, og det er dødens tyngde setningene til sammen skal makte å bære.