Bokelskere.no

"Herregud," sa faren min. "Ser du det for deg? Som om det ikke var straff nok å ende opp i en jævla rullestol, dukker vår egen kjære Lou opp og skal holde deg med selskap." "Bernard!" skjente moren min. Bak meg klukklo bestefar ned i tekoppen sin.

Ansiktsuttrykket ditt da du kom tilbake etter å ha dykket den gangen, fortalte meg alt; du har en sult i deg, Clark. En fryktløshet. Du har bare begravd den, akkurat som de fleste andre.

I enkelte perioder - perioder da ekteskapet mitt viste seg å være en smule tettere befolket enn jeg hadde regnet med - har hagen vært et fristed; andre ganger har den vært en kilde til glede.

Jeg hadde dem på meg i sengen, i badekaret og i lekeparken hele sommeren. Favorittantrekket mitt var glitterstøvlene og humlestrømpebuksene.

..."jeg er skikkelig god til å lage te" ... "og min erfaring er at det ikke er mange ting som ikke kan fikses med en skikkelig god kopp te... "

Bare lev godt.
Bare lev.

Mamma tror du har fått ebola-viruset. Hun driver og advarer alle naboene som har meldt seg på bingoklubbturen til Port Aventura.

Jeg tror vi kan få til alt mulig. Jeg vet at dette ikke er en kjærlighetshistorie av det vanlige slaget. Jeg vet at det er mange grunner til at jeg ikke engang burde si dette. Men jeg elsker deg. Det gjør jeg. Jeg visste det da jeg gikk fra Patrick. Og jeg tror kanskje du er litt glad i meg også.

"Greit. Ha det fint. Å, og ikke bruk den røde kjolen. Den er altfor utringet."

"jeg vil bare... være en mann som har vært på konsert sammen med en jente i rød kjole. Bare i noen minutter til."