Bokelskere.no

Dagene gikk, han gled inn i gården og dens liv, han hørte ikke lenger ståket fra trapper og gårdsrom, han ble ikke lenger forundret over dagens hendelser,[...] Det var ikke lenger noen som spurte han ut når han gikk i trappene, ingen som grov etter mor hans og slikt. Folk var ferdige med det, de hadde fått greie på det de ville, han fikk gå i fred.

Hu var så lei til å ville ha lange forklaringer, hu mamma, og det var aldri moro å ta opp igjen for henne alt det som hadde vært hyggelig. Det ble liksom ingenting igjen av hyggen for ham selv da, det ble å dele den med henne, og hun tok mesteparten.-