Bokelskere.no

Ungene vokser raskt, og i slutten av mai byr skogen igjen på en helt spesiell opplevelse. Sola har akkurat stått opp over horisonten, og lufta er frisk og klar. Konserten i søylesalen har avtatt noe siden de fleste fugler nå trolig ruger på eggene eller er opptatt av sine egne unger. Hvitveisen er avblomstret, og bøkeløvet har vokst seg glatt og fint. Som små, lysegrønne solpaneler strekker de seg etter solas stråler. Den samme tanken som slår en hvert år på denne tiden, dukker igjen opp i hodet: Det går alt for fort. Endringene om våren går for raskt, og man rekker knapt å blunke for alt er avblomstret! Hvis en bare kunne stoppe naturen litt, saktne den litt for å nyte og suge i seg mer av alt som denne korte, fantastiske årstiden bringer, strekke den bare litt. Men naturen er som den er, alt passer perfekt og er flettet inn i hverandre — selv den korte, nordlige våren.

Når øynene ikke er i stand til å utforske skogens oppvåkning, tar de andre sansene over. En søt, fuktig duft av mose og blomstrende hvitveiser trenger inn i luktesansen. Etter den lange vinteren er hvert åndedrag en svært følelsesmessig opplevelse, en bekreftelse på naturens kraft, dens skjønnhet og livets stadige fornyelse.