Bokelskere.no

(om Gustav 3. kontrarevolusjonære planer i 1791)
Europa var mer splittet enn i dag. Ingen av de 330 statene eller selvstendige områdene var noen egentlig nasjonalstat. Det var fyrstene som bestemte, og de beskjeftiget seg stadig med innviklede intriger, kriger og maktspill mellom statene. Alle hadde problemer som sto deres hjerte nærmere enn den franske kongens ulykker. For dem ble den franske revolusjon bare et nytt kort å spille med – kunne de benytte seg av den på noen måte. Russland og Preussen var opptatt med delingen av Polen, Østerrike kjempet med opprør i provinsene og lå i krig mot flere tyske fyrstedømmer og England var begeistret over Frankrikes kollaps, for alt som var dårlig for Frankrike, var godt for Englands verdenshandel og kolonibestrebelser. Fyrstene ville vente og se om ikke Frankrike kunne bli et nytt Polen, som ville synke langsomt sammen og også bli modent for oppstykking.

Mannen som skulle mette de sultne og varme de forfrosne, var landets finansminister, som nå også var dets fungerende statsminister, Jacques Necker - sveitseren og banksjefen, protestanten og utlendingen som var blitt enormt populær i det katolske Frankrike. Hans velsmurte kanselli forsto seg godt på å la den riktige sorten informasjon sive ut, og like god var han til å tie stille med andre opplysninger.