Bokelskere.no

Spilene er i tillegg brettet på ene siden, sånn at de aldri kan trykkes helt sammen, men alltid etterlater små åpninger ut mot vinduet og forbi. Det er ikke nok til at noen kan se inn til meg, bare nok til at jeg kan se ut, og det er ille nok noen dager.

Jeg vil at du skal se for deg at hele dette brevet ble skrevet den kvelden i regnet. Se for deg at bokstavene dryppet fra hårstråene ned på papiret. At blekket bare la seg sånn fordi det måtte.

Jeg har alltid slitt med å skille selvforakt og selvinnsikt.

Jeg er full av løsninger, men løsningene er ikke interessante, slik problemet er interessant, for løsningene er ikke meg, slik problemet er det.

Jeg har valgt denne ensomheten fordi jeg foretrekker den, men jeg har aldri valgt å foretrekke ensomhet, og jeg hadde foretrukket å foretrekke noe annet.

Vi med overaktiv samvittighet identifiserer oss så lett med dem som ikke har noen i det hele tatt. Kanskje lengter vi etter å begå virkelige forbrytelser, med hud og hår, og bli straffet for det. Kanskje lengter vi etter en celle som tross alt er større enn våre egne tankers, en tilværelse med solide vegger og en definert tidsramme.

Hvor mye kan man egentlig lære om livet gjennom sprekker i persiennene?

Hva er et menneske verdt alene, utenfor de sammenhenger hvor verdier oppstår og har sin berettigelse?
Ingenting.
Ensomme mennesker vet ingenting og er ingenting verdt.

Forsett: Bare lese litteratur som kurerer behovet for litteratur.

En bok er et forsøk på å bli et bedre menneske - eller den er ingenting.