Bokelskere.no

Verden besto ifølge Mma Ramotswe av store og små ting. De store tingene skrek mot en, og man kunne ikke unngå å være klar over dem - krig, undertrykkelse, det kjente faktum at de rike og sterke bemektiget seg de enkle tingene som de fattige trengte, disse smulene som ville gjort livet mer utholdelig for dem; dette var uomgjengelige kjensgjerninger, og bare det å lese avisen kunne fylle hjertet av sorg. All denne nådesløsheten - som så lett kunne vært avverget - fantes og gjorde seg gjeldende daglig. Men man kunne ikke bare tenke på dette, mente Mma Ramotswe, ellers kom man til å tilbringe all sin tid med å gråte - mens nådesløsheten fortsatte. Følgelig kom de små tingene til sin rett: det å gi andre litt hjelp hvis man kunne, finne små måter å gjøre sin egen tilværelse bedre på: vise kjærlighet, drikke te, le. Smarte mennesker ville kanskje smile av noe så enkelt, men, spurte hun seg, hva var så deres løsning?