Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Han hadde forventet nesten hva som helst, men ikke ingenting.
Han hentet likevel en avlagt slåbrok i tykk bomullsfrotté fra klesskapet, asurblå med tynne striper i oransje og kremgult, kastet den over seg som en løs kjole, noe betenkt, vel vitende om at en slåbrok alltid fikk føttene til å tasse istedenfor å gå.
Jan Solheim kunne leve med rot. Hovedproblemet var at han hadde hjemmekontor. Han hadde lest Virginia Woolf, han visste at en mann trengte et eget rom for å skrive.