Bokelskere.no

Jeg er redd for hva fremtiden vil bringe, jeg er redd for hvordan oppveksten blir for de funksjonshemmede barna som fødes i dag. Jeg er redd for sorteringssamfunnet, og jeg er redd for budsjettkutt

Jeg møter så mange som mener at jeg ikke har livets rett at jeg begynner å bli usikker selv

Sykelig blir jeg først når folk synes synd på meg

Ålesund kommune hadde ikke noe tilbud for slike som meg, hjelpeløst funksjonshemmet, men intelligent nok til å tenke, prate og å stille krav. Med i hodet men ikke i legemet. Det er uvanlig. Det er det verste en kommune kan tenke seg

Men etter hvert som jeg ble eldre og slutten på barneskolen nærmet seg, da slo realiteten over meg som en flodbølge, en tsunami. Jeg var ikke som de andre rundt meg. Jeg var ikke et seksuelt vesen. Jeg kunne like en jente, men en jente kunne ikke like meg

Noen har et lett liv, mens mange har det vanskelig. Enten lever du lenge, eller så lever du kort. Sånn er livet. Om du er en av oss som snart skal dø, bruk tiden du har igjen med dem du er glad i. Lær barna dine alt du har å lære bort av dårlige vitser og god moral. Og ikke sett en sluttdato, for vi mennesker går aldri ut på dato, vi lever lenge etter vår død

Jeg passer ikke på spesialskole og jeg passer ikke på vanlig skole. Jeg fungerer for godt til å bo på institusjon, men er for hjelpetrengende til å klare meg selv. Jeg er ingen stereotypisk funksjonshemmet, det er få som er det.

Foreldre vil klare mest mulig selv, mens kommunen tror foreldre ber om mer enn de trenger. Midt imellom der er barnet. Og barn sier ikke ifra, fordi de vil beskytte foreldrene. Barn frykter at foreldrne skal skilles, og derfor biter de smerten i seg. Barn er villige til å dø for foreldrne. Så om du ikke tar imot den hjelpen som finnes når du har et sykt barn, vil det alltid gå utover barnet.