Bokelskere.no

"[...] Du leker filosof?"
"Jeg leker grinete rasshøl. Det er sånn jeg stort sett kler meg når jeg skal på kontoret. Det har du antagelig lagt merke til."

Menig Kieran Gallagher vet alt om monstre, for han kommer fra en familie der monstrene er i flertall. Eller kanskje det bare er det at hans familie var mer tilbøyelig enn de fleste til å slippe sine monstre ut i friluft.

Det var før ordene fantes, det fantes bare ting uten navn, og ting uten navn blir ikke værende i hodet. De faller ut, og så er de borte.

Det har ikke kommet noen nye barn på lenge nå. Melanie vet ikke hvorfor. Før var det mange – hver eneste uke, eller med noen ukers mellomrom, lød stemmer om natten. Mumlende ordrer, klager, et og annet kraftuttrykk. En celledør som smalt igjen. Og så, etter en stund, som regel en måned eller to, et nytt ansikt i klasserommet – en ny gutt eller jente som ikke engang hadde lært å snakke ennå. Men de lærte det fort.

En bok! Hun har sin egen bok! Og det er denne boken! Hun lar hendene gli over omslaget, blar raskt gjennom sidene, vender boken i hendene for å betrakte den fra hver eneste vinkel. Hun lukter på boken.